Behov for hjelp i form av terapi og psykolog på grunn av at man har et pårørendeansvar for noen man står nær, er veldig vanskelig for mange. Dette er et emne altfor mange venter for lenge med å ta opp. Det er en rekke ulike følelser som er inne i bildet og de opptrer faktisk som hindringer slik at man ofte vegrer seg for å oppsøke hjelp.
Som pårørende til en man er glad i og som trenger hjelp utover det som er vanlig, stiller de fleste opp uten å nøle. Selv om familiemedlemmet eller vennen får hjelp fra offentlige instanser må ofte pårørende være en stor del av hjelpeapparatet. Man gjør det som en selvfølgelig ting, men det betyr ikke at det i lengden kan slite på en eller flere i familien.
Hva gjør det vanskelig å søke hjelp?
Om det er snakk om eldre foreldre, egne barn eller ektefeller stiller man automatisk opp og setter ens eget liv til side. Over lengre tid og ved økende behov for hjelp, vil man som pårørende måtte ta valg som påvirker ens eget liv. Dette kan på sikt føre til så stor belastning at man ikke fungerer optimalt i hverdagen og opplever både fysiske og psykiske plager.
I de aller fleste tilfellene ville det hjulpet å kunne fått hjelp i form av terapi eller samtaler med psykolog i Oslo. Dette tilbys ved flere steder, men mange vet rett og slett ikke hvor de skal henvende seg når de trenger hjelp eller hvor lenge de skal la det gå. De venter for lenge og får ikke hjelp før det er akutt. Hvorfor venter man for lenge?
Her er noen få årsaker til at pårørende sliter med å be om hjelp:
- Misplassert pliktfølelse får mange til å pleie sine eldre foreldre i tillegg til fulltidsjobber. Det er min mor eller far og jeg må stille opp uansett. Det forventes av meg at jeg gjør mer og ikke overlater dette til fremmede. Ofte viser det seg at dette gjelder kvinner mer enn menn.
- Dårlig samvittighet får mange til å se bort ifra egne behov og nødvendigheten av rom for å ta pauser slik at man ikke blir utslitt og utbrent. Det er en ondsinnet sirkel som gjør at jo mer sliten man blir, jo dårligere samvittighet har man. Man legger press på en selv at man burde gjort mer.
- Det er bare meg. Man føler seg isolert og i en umulig situasjon hvis man er alene om å yte omsorg som pårørende. Mange får skylapper og fokuserer all sin energi på det man ser som sin oppgave.
Mangelfull eldreomsorg
Vi opplever i det norske samfunnet at eldre må vente lengre på ledig sykehjemsplass. Det betyr at foreldre og besteforeldre bor lengre i egne hjem før de får plass på et egnet sted. Den hjelpen de mottar i ventetiden fra hjemmesykepleien kan for familien ofte virke mangelfull. Her er det at familien blir en viktig del av hjelpeapparatet rundt den eldre.
I tillegg er det sånn i Norge at de fleste ikke har mange barn, og familier er ofte bosatt i forskjellige deler av landet. Pleieoppgaven til pårørende blir derfor ofte satt til enkelte personer og da de som bor nærmest. Er man tre søsken og har foreldre som er fylt nitti år og bor hjemme, tenker man automatisk at man er tre til å stille opp.
Som barn er man selv i seksti- sytti årene og har gjerne barn og barnebarn og kanskje egne fysiske plager. I tillegg bor kanskje en eller to av søsknene på andre kanter. Omsorgsbiten kan falle tungt på enkelte familiemedlemmer og dette er vanskelig å snakke om.
Konsekvenser
Når omsorgsoppgaven går utover eget ekteskap og forholdet til egne barn, er det på tide å tenke på hjelp. Mange har et sterkt ønske om å klare alt, og merker ikke tegnene på utslitthet i redsel for mislykkes. Følelsen av å svikte den man gir omsorg til og de andre rundt en, ender noen ganger opp med at en svikter en selv.
Familieterapi og familie-samtaler med psykolog kan med fordel gjøres som et preventivt hjelpemiddel i den situasjonen familien befinner seg i. Dette kan være med på å skape et samhold i familien og fordele oppgaver slik at alle kan delta og avlaste hverandre. Samtidig er det sunt å snakke om alle følelsene som naturlig dukker opp når man er i en slik situasjon.
Hvis man er i en situasjon hvor man føler seg utslitt og alene med omsorgsoppgaven, vil psykologhjelp være en livbøye for å komme seg på rett spor igjen. Det er ikke uvanlig å selv bli sykemeldt og ikke makte jobb og andre ting i hverdagen. Depresjon, søvnløshet og angst er noen av tilstandene man kan oppleve.